IEU-domstolen avsa 13. februar en viktig dom om opphavsrett. Det er tillatt å lenke til beskyttede verk og prestasjoner som er lagt lovlig ut på nettet. Medlemslandene kan ikke begrense denne retten ved å innføre en mer omfattende opphavsrettsbeskyttelse.

Denne saken ble først publisert i DN i februar 2014

Dermed er det omstridte spørsmålet om pekeransvar omsider løst. EU-domstolen har gjort det Høyesterett ikke turte i Napster-dommen fra 2005 (undertegnede bistod Napster). Informasjons- og ytringsfriheten har vunnet. Det er nå fritt frem for å lenke til alt lovlig utlagt materiale på nettet.

Napster-sakens hovedspørsmål var om det medfører en krenkelse av opphavsretten å lenke til slikt materiale. Høyesterett argumenterte klart i retning av at lenkingen i seg selv ikke medfører opphavsrettslig tilgjengeliggjøring, men vek tilbake fra å konkludere. Rettstilstanden i Norge har deretter vært uklar. Rettighetshaverorganisasjonene har fortsatt sin skremselspropaganda.

Men nå skjærer EU-domstolen igjennom. Lenker til beskyttet materiale er ikke i strid med opphavsretten, uttaler domstolen i den nye dommen C-466/12 (Svensson). Domstolen gjør rimelig nok unntak for lenker som leder til materiale som er lagt ulovlig ut på nettet, eller som er teknisk beskyttet.

Sakens bakgrunn var at noen journalister i Göteborgs-Posten anla søksmål mot Retriever Sverige, som forsynte sine abonnenter med lenker til journalistenes artikler. Journalistene mente at lenkene medførte en ulovlig tilgjengeliggjøring. Men det fikk de ikke medhold i. Retriever ble frifunnet av tingretten. Journalistene anket deretter saken inn for lagmannsretten, som besluttet å innhente uttalelse fra EU-domstolen.

Lagmannsrettens spørsmål gjaldt forståelsen av artikkel 3 (1) i Infosoc-direktivet 2001/29/EF: «Medlemsstatene skal fastsette enerett for opphavsmenn til å tillate eller forby offentlig framføring av deres verk […] på en slik måte at allmennheten kan få tilgang til dem fra et selvvalgt sted og på et selvvalgt tidspunkt.» Det store spørsmål var om begrepet «offentlig fremføring» også omfatter lenking.

Nei, uttaler EU-domstolen. Lenken medfører ikke at verket overføres til et nytt publikum. Det verk som lenken leder til, er allerede tilgjengeliggjort. Rettighetshaverne kan da ikke nedlegge forbud. Infosoc-direktivet åpner heller ikke for at medlemslandene kan omgå en slik forståelse, f.eks. ved å lovfeste at det medfører tilgjengeliggjøring å lenke. En slik praksis vil lede til forskjeller, uklarhet og således få negative følger for EUs indre marked.

Lenkespørsmålet er således definitivt tapt for rettighetshaverorganisasjonene. Godt er det. Som professor Olav Torvund skrev etter Høyesteretts avgjørelse i Napster-dommen, skal man være opphavsrettsjurist med ganske skjevt slipte og sterkt fargede brilleglass for å hevde at en alminnelig lenke som leder til lovlig utlagt materiale medfører offentlig tilgjengeliggjøring.