Borgarting lagmannsrett – Dom - 18-146824ASD-BORG/01

Instans	Borgarting lagmannsrett – Dom
Parter	Interlytics AS (advokat Hans Christian Steenstrup) mot RAV Norge AS (advokat Magnus Stray Vyrje).
Forfattere	Lagdommer Karl Otto Thorheim Lagdommer Nils Ihlen Ramm Ekstraordinær lagdommer Anders Bøhn

 

Saken gjelder krav om økonomisk kompensasjon i form av erstatning eller vederlag for urettmessig bruk av konfidensiell kundeinformasjon og avtalebrudd.

 

Sakens faktiske bakgrunn

Intelytics AS (Intelytics) har vært forhandler og distributør av såkalte SPSS-lisenser, som er programvare for statistisk analyse. Tal Laor er eier av selskapet, og dessuten er han enestyre og daglig leder. Lisensene produseres og eies av IBM. Intelytics har kjøpt lisensene for distribusjon til sine kunder fra Arrow ECS Norway (Arrow), som er IBMs distributør. Intelytics var i flere år frem til 2017 tilnærmet det eneste selskapet på det norske markedet som videresolgte og fornyet SPSS-lisensene.

 

Lisensene ble normalt solgt for ett år av gangen. Det er opplyst at kundene 30 dager før utløpet av lisensen fikk en melding med spørsmål om de ønsket å fornye den. Om kunden rent faktisk forlenget lisensen, var opp til den enkelte kunden. Det er opplyst at markedet har vært stabilt, og at andelen av fornyelser har vært høy.

 

RAV Norge AS (RAV) er et norsk selskap som ble etablert i 2002 og har vært en forhandler av IBM-produkter siden 2008.

 

Intelytics og RAV innledet et samarbeid på forsommeren 2016. De inngikk 9. juni 2016 en serviceavtale som gikk ut på at RAV skulle utføre forvaltnings- og administrasjonstjenester for Intelytics og betjene Intelytics´ SPSS-kunder. Intelytics reklamerte 4. juli 2016 på RAVs oppfølging av avtalen. Denne ble avsluttet ved partenes

forliksavtale 8. september 2016. Forliksavtalen inneholdt en konfidensialitetsklausul. RAV forpliktet seg til ikke å bruke eller røpe noe fra Intelytics base for SPSS-kunder (kundebasen), samt umiddelbart å ødelegge mulige kopier av basen som RAV fortsatt måtte besitte.

 

Intelytics og RAV forhandlet fra høsten 2016 om overdragelse av kundebasen. Bakgrunnen for dette var at Intelytics ikke lenger opprettholdt sin tidligere distribusjonsordning med IBM/Arrow for SPSS-programvare, slik at Intelytics selv ikke kunne forlenge SPSS- lisensene til sine kunder. Tal Laor har også forklart at han ønsket å trappe ned og etter hvert pensjonere seg. Mens forhandlingene pågikk, begynte lisensene – som altså normalt hadde en varighet på ett år – å forfalle. Partene måtte derfor inngå en separat avtale for fornyelse av de lisensene som utløp i november 2016. Avtalen innebar at RAV, mot å betale Intelytics en omforent provisjon, skulle fornye de kundelisensene som utløp i november. Samtidig ble det bestemt at RAV ikke skulle ha noen rett til å forlenge disse lisensene utover ett år fra november 2016. Ettersom forhandlingene mellom Intelytics og RAV trakk ytterligere ut, ble tilsvarende avtale inngått for de kundene som hadde lisensavtaler som utløp i desember 2016. Ved inngåelsen og gjennomføringen av disse avtalene fikk RAV tilgang til Intelytics´ base for de kundene som var omfattet av avtalene. For å kunne betjene disse kundene kjøpte RAV SPSS-lisenser fra Arrow for kr 1,25 mill.

 

SPSS-kundene som omfattes av de to avtalene som ble inngått høsten 2016, og som altså hadde forfall på sine lisenser i november og desember s.å., omtales som november- og desemberkundene. De øvrige SPSS-kundene – kunder med lisensutløp i perioden fra og med januar til og med oktober 2016 – omtales som januar–oktoberkundene.

 

Partene fortsatte forhandlinger om en fullstendig overdragelse av Intelytics´ kundebase. I en e-post 21. november 2016 fra Tal Laor til RAV fremsatte Intelytics noe som ble presentert som selskapets siste tilbud. Det fremgår av e-posten at det skulle betales kr 3,5 mill. som en engangssum, og deretter kr 3,5 mill. fordelt over en periode på tolv måneder, knyttet opp mot hvor mange lisenser som faktisk ble fornyet. Det fremgår videre at tallene ble basert på en årlig inntekt på kr 8 385 289 fra hele kundebasen for perioden november 2016–oktober 2017. Vilkårene ble nedfelt i en udatert intensjonsavtale. Denne ble undertegnet av RAV, men ikke av Intelytics.

 

Det ble deretter utarbeidet et utkast til kjøpekontrakt fra RAV 6. desember 2016. Det ble spesifisert at avtalen gjaldt hele SPSS-kundebasen til Intelytics, angitt til å være omtrent 320 kommersielle kunder, i henhold til det som var presentert av Intelytics i de forutgående forhandlingene. Kjøpesummen var satt til kr 7 mill., som skulle betales i form av et engangsbeløp på kr 3,5 mill. og et beløp på kr 3,5 mill. fordelt på tolv måneder, avhengig av oppnådde inntekter på fornyelsesdatabasen. Det ble spesifisert at kundebasen skulle være fri for heftelser, og at det ikke måtte foreligge noen krav mot Intelytics i form av rettskrav eller andre krav.

 

Ved utleggsforretning 7. november 2016 ble det tatt pant i Intelytics´ driftstilbehør for et krav på i overkant av kr ti mill. Utlegget var til fordel for Arrow og ble gitt på grunnlag av Oslo tingretts dom 19. juli 2016. I dommen ble Intelytics dømt til å betale Arrow et fakturakrav på i underkant av kr åtte mill. med tillegg av renter. Det er opplyst at Intelytics anket dommen til lagmannsretten, men at saken senere ble forlikt.

 

RAV ble i midten av desember 2016 oppmerksom på pantet i Intelytics´ driftstilbehør. RAV opplyste da til Intelytics at RAV som følge av dette brøt alle forhandlinger med Intelytics, og i tillegg hevet alle tidligere avtaler. RAV meddelte imidlertid i e-post 16. desember 2017 til Intelytics at RAV ønsket å gjøre et siste forsøk på å forhandle. RAV tilbød å betale provisjon for de SPSS-kunder som signerte lisensavtale med RAV i 2017, med inntil kr fem mill. Tilbudet ble avslått av Intelytics i e-post 17. desember 2016.

Intelytics fremsatte et mottilbud i e-post 20. desember 2016. RAV fremsatte deretter et tilbud i e-post 22. desember s.å. Det ble her tilbudt et engangsbeløp på kr tre mill. for kundebasen.

 

Det kom ikke i stand noen avtale mellom partene om overdragelse av kundebasen.

 

Intelytics varslet i brev 25. januar 2017 sine kunder om at selskapet ikke lenger opprettholdt sin tidligere distribusjonsordning for SPSS-programvare, og at Intelytics derfor ikke kunne forlenge kundenes lisensavtaler lenger. Samtidig introduserte Intelytics det tyske selskapet 2x4 Solutions GmbH (2x4) som sin nye SPSS-partner, med tanke på fornyelse av lisenser og service.

 

Intelytics inngikk 8. februar 2017 avtale med 2x4. Gjennom avtalen overtok 2x4 som distributør av SPSS-lisenser til Intelytics´ kunder og som leverandør av service til disse kundene. Intelytics skulle for dette motta 75 % provisjon av første års omsetning. Intelytics fakturerte 2x4 med totalt kr 279 579 i 2017.

 

RAV iverksatte for sin del markedsføringstiltak fra januar 2017, der selskapet presenterte seg i markedet som sertifisert IBM SPSS-partner og totalleverandør av tjenester knyttet til SPSS, herunder lisensforvaltning og brukerstøtte. Det er opplyst at RAVs omsetning i 2017 til SPSS-kunder utgjorde kr 7 756 397.

 

Intelytics tok 10. november 2017 ut stevning for Oslo tingrett mot RAV med krav om erstatning. Kravet var begrunnet med at RAV rettstridig hadde benyttet seg av konfidensiell informasjon som var gjort tilgjengelig for RAV gjennom partenes samarbeid og forhandlinger. Det ble også fremmet krav om erstatning for en rekke andre poster. RAV bestred kravene. Om sakens gang for tingretten for øvrig vises det til redegjørelsen i den påankede dom.

 

Oslo tingrett avsa 12. juli 2018 dom med slik domsslutning:

 

1. RAV Norge AS

 

2. Intelytics AS dømmes til å betale RAV Norge AS sine sakskostnader med 332 500

– trehundreogtrettitotusenfemhundre – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.

 

Når det gjelder januar–oktoberkundene, fant ikke tingretten det sannsynliggjort at RAV hadde benyttet seg av konfidensiell informasjon i strid med avtaleforutsetningene mellom partene for å tilegne seg SPSS-kunder i markedet. Ut fra sitt syn på spørsmålet om avtalebrudd mente tingretten at det ikke var nødvendig å ta stilling til om det forelå brudd på markedsføringsloven.

 

Med hensyn til forlengelse av lisensene for november- og desemberkundene mente tingretten at det forelå avtalebrudd ved at RAV hadde forlenget lisensavtalene utover ett år. Tingretten kunne imidlertid ikke se at Intelytics hadde sannsynliggjort at selskapet hadde lidd et økonomisk tap som følge av avtalebruddet. Kravet om erstatning førte derfor ikke frem. Tingretten kunne heller ikke se at Intelytics hadde sannsynliggjort noe vederlags- eller vinningskrav knyttet til tapte lisensinntekter for november- og desemberkundene.

 

Tingretten mente etter dette at det ikke var grunnlag for å ta til følge det som er omtalt som Intelytics´ hovedkrav. Tingretten kunne heller ikke se at det var sannsynliggjort at det forelå grunnlag for de tilleggskrav Intelytics hadde fremmet. Tilleggskravene omfattet krav om kompensasjon for verdi av tilført kunnskap, for bortfall av konkurranseklausul til Sondre Skotte (tidligere ansatt i Intelytics som ble ansatt i RAV), for påstått mislighold av serviceavtalen samt for Intelytics´ egne arbeider med saken.

 

Intelytics har anket tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Anken omfatter kun Intelytics´ hovedkrav. Ankeforhandling er holdt 5.–6. november 2019 i Borgarting lagmannsretts hus. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger. For Intelytics møtte styreformann Tal Laor, som avga forklaring. For RAV møtte styreformann Lars Roar Masdal, som også avga forklaring. Det ble avhørt ett sakkyndig vitne. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

 

Fireukersfristen for avsigelse av dommen, jf. tvisteloven § 19-4, er overskredet på grunn av reisefravær for ett av rettens medlemmer.

 

Den ankende part, Interlytics AS, har i hovedtrekk anført:

 

Hovedanførselen er at RAV har opptrådt i strid med redelighet, god tro og god forretningsskikk ved uberettiget å ha benyttet kundedata som utgjør Intelytics´ eiendom og derigjennom skaffet seg en uberettiget vinning som har medført et økonomisk tap for Intelytics. I tillegg foreligger det handlinger i strid med avtaleforpliktelser knyttet til fornyelser i november og desember 2017, samt lisensfornyelser ellers i året som november- og desemberkundene har foretatt.

 

Januar–oktoberkundene - ansvarsgrunnlag

Intelytics´ kundebase er en bedriftshemmelighet i markedsføringsloven § 28s forstand. RAV er gitt tilgang til basen gjennom serviceavtalen juni 2016. De faktiske omstendigheter tilsier at basen ikke ble destruert av RAV, men urettmessig utnyttet. Det er klart at RAV har drevet en bevisst markedsføring overfor Intelytics kunder basert på detaljert spesialkunnskap om de enkelte lisenser. Dette er en kunnskap som RAV ikke kan ha tilegnet seg på annen måte enn ved en uberettiget utnyttelse av Intelytics´ kundebase og innhold av de enkelte lisenskontraktene. Det ekstremt uvanlige omfang og den hurtighet som det til da helt uerfarne selskap RAV klarte å etablere i 2017 relatert til majoriteten av Intelytics´ kunder, og som var tilkommet Intelytics i løpet av 18 år gjennom salg av SPSS- produkter og oppbygning av kompetanse, viser at dette har skjedd ved uberettiget tilgang til og utnyttelse av Intelytics´ bedriftsinterne data. Korrelasjonen mellom Intelytics´ fornyelsesbase for 2017 og hva som faktisk ble inngått av nye avtaler gjennom RAV, tilsier at RAV har benyttet seg av uberettiget kunnskap om Intelytics´ kundeavtaleforhold. RAV har etter dette rettsstridig utnyttet en bedriftshemmelighet, jf. markedsføringsloven

• 28, og brutt konfidensialitetsbestemmelsen i partenes forliksavtale.

 

Det påberopes også at RAVs generelle opptreden strider mot generalklausulen i markedsføringsloven § 25. Det vises til RAVs tilbaketrekning fra de avtaleforutsetninger som partene la til grunn høsten 2016. Dette satte Intelytics i en vanskelig situasjon. RAV var kjent med at det var uenighet om et økonomisk oppgjør mellom Intelytics og Arrow allerede sommeren 2016. Inngåtte lisensavtaler er ikke omfattet av et driftstilbehørspantet. RAVs påberopelse av tvisten med Arrow og pantet som grunnlag for heving av inngåtte avtaler fremstår som en skinnbegrunnelse for å presse prisen ned i forhandlingene om overtagelse av kundebasen. RAV visste på slutten av 2016 at Intelytics var i en svært vanskelig situasjon med hensyn til de lisensfornyelsene som skulle gjennomføres i januar, og RAV utnyttet situasjonen på en utilbørlig måte.

 

November- og desemberkundene – ansvarsgrunnlag

RAV opptrådte i strid med avtalene som gjaldt november- og desemberkundene ved at RAV forlenget lisensavtalene for disse kundene utover det året avtalene ga adgang til. Anførselen fra RAV om at forholdet til Arrow og pantsettelsen ga rett til heving, er ny for lagmannsretten. Det bestrides at dette ga noe grunnlag for å se bort fra forpliktelsene i henhold til avtalene. Avtalene var på dette tidspunkt gjennomført av begge parter, og det er foretatt oppgjør etter avtalene.

 

Økonomisk krav

Hjemmelen for det økonomiske kravet er markedsføringsloven § 48 b. Erstatningskravet er basert på det økonomiske tap som Intelytics er påført ved at selskapet har gått glipp av provisjonsinntekter av et omfang som omtrent vil tilsvare ett års brutto omsetning. Ut fra Intelytics´ 2016-omsetning var fornyelsesverdien i 2017 på kr 8 385 307. RAV vurderte selv den kommersielle verdien av porteføljen til å være kr sju mill. RAVs omsetning i 2017 lå svært nær fornyelsesverdien. Det Intelytics mottok fra 2x4, ca. kr 296 000, kommer til fradrag. Utgifter til kjøp av lisenser ville utgjort ca. kr 913 000. Intelytics´ omkostninger ved fortsatt drift ville vært svært beskjedne, anslått til kr 600 000 for én ansatt. Basert på markedsføringsloven vil det erstatningsmessige tapet etter dette kunne utgjøre inntil kr

8 300 000 – (296 000 + 913 000 + 600 000) = kr 6 491 000.

 

Ved tapsberegningen kan man alternativt se bort fra besparelseseffekten for Intelytics og heller legge til grunn at lisensavtalen med 2x4 ga 75 % av brutto omsetning. Det økonomiske resultatet av dette vil ligge på omtrent samme nivå som ved beregningen ovenfor.

 

Ved tapsberegningen for avtalebrudd knyttet til november- og desemberkundene tas det utgangspunkt i brutto fornyelsesverdi for lisensene. Denne verdien utgjør kr 1 610 619 for novemberkundene og kr 628 147 for desemberkundene, til sammen kr 2 238 000. Ut fra at lisensavtalen med 2x4 ga 75 % av brutto omsetning i provisjon, utgjør tapet kr 1 678 500.

 

Utgangspunktet for RAVs subsidiære anførsel – knyttet til erstatning for avtalebruddet – om at det bare skal kompenseres for tre måneder, er galt. Det dreier seg om salg av lisenser for ett år ad gangen. Inntekten periodiseres ikke, men tilkommer det året salget er gjennomført. Av denne grunn skal hele fornyelsesbeløpet legges til grunn som bruttotap.

 

Det foreligger årsakssammenheng mellom RAVs rettsstridige adferd og tapet. Det var ikke noe som hindret Intelytics i å videreføre lisensavtaler gjennom 2x4. Dette fremgår av at det rent faktisk er gjort, og at 2x4 har en partneravtale med Arrow som tillater dette.

Markedsposisjonen til 2x4 ble umuliggjort på grunn av avtalebrudd og opptreden i strid med god forretningsskikk fra RAVs side, og dermed også muligheten for større provisjonsinntekter for Intelytics.

 

Markedsføringsloven § 48 b gir alternativt grunnlag for et krav om vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen av lovens § 28. Vinningsalternativet forutsetter ikke sammenheng med et økonomisk tap for Intelytics. Ved beregningen av RAVs vinning er det relevant å legge til grunn de samme momenter som for beregning av bruttotapet knyttet til erstatningsutmålingen. RAV har overtatt et marked for SPSS-lisenser uten å ha betalt for det. Beregningen kan imidlertid ikke begrenses til ett år, men må vurderes ut fra en vesentlig lengre periode. Etter dette alternativet skal det ikke gjøres fradrag for sparte omkostninger for skadelidte, slik at det er bruttobeløpet som er relevant.

 

Vederlag eller erstatning i medhold av § 48 b fastsettes etter det alternativet som er gunstigst for Intelytics.

 

Det er nedlagt slik påstand:

 

1. RAV Norge AS betaler til Intelytics AS et beløp fastsatt etter rettens skjønn.

 

2. RAV Norge AS erstatter Intelytics AS sakens omkostninger for tingretten og

 

Ankemotparten, Rav Norge AS, har i hovedtrekk anført:

 

Tingrettens dom er korrekt for så vidt gjelder det krav anken omfatter (RAVs hovedkrav). Det gjelder både med hensyn til bevisvurderingen og rettsanvendelsen.

 

Januar–oktoberkundene – ansvarsgrunnlag

RAV bestrider ikke at selskapet var avskåret fra å bruke fortrolig informasjon til å markedsføre seg overfor disse kundene. Det gjorde heller ikke RAV.

 

Intelytics har ikke klargjort hvilke fortrolige kundedata RAV skal ha benyttet seg av og på hvilken måte. Det er ikke dokumentert at RAV fortsatt hadde tilgang til fortrolige kundeopplysninger ved inngangen til 2017.

 

Det er heller ikke tilstrekkelig bevist at RAV markedsførte seg ved bruk av fortrolige kundedata i 2017.

 

RAV er en profesjonell, kommersiell aktør med stor markedskunnskap. Fra januar 2017 allokerte RAV store personelle ressurser til ulike former for markedsføring rettet mot potensielle SPSS-kunder, basert på offentlig tilgjengelig informasjon. Selskapets markedsføring ble støttet opp av IBM. Det hadde vært unødvendig å bruke så store ressurser på å nå frem til SPSS-kunder dersom RAV satt på, og ønsket å benytte, Intelytics´ kundedata.

 

Det lisenssalg som RAV utover i 2017 oppnådde til SPSS-kundene, skyldtes først og fremst at kundene var nødt til å finne seg en ny SPSS-leverandør etter at Intelytics nektet dem fornyelse. At kundene valgte de norske selskapene RAV og CRAYON fremfor det tyske selskapet som Intelytics etter hvert inngikk avtale med, var naturlig. Det er ikke godgjort noen markedsaktivitet fra Intelytics eller 2x4 etter februar 2017. Det er heller ikke noen dokumentasjon for at Intelytics henviste kunder eller oversendte kundedata til det tyske selskapet.

 

Når det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at RAV misbrukte fortrolige kundedata knyttet til januar–oktoberkundene, foreligger det heller ikke noe ansvarsgrunnlag i medhold av markedsføringsloven.

 

November- og desemberkundene – ansvarsgrunnlag

I henhold til partenes avtaler knyttet til disse kundene kunne ikke RAV tilby kundene forlengelse av lisensavtalene utover ett år. Det har RAV gjort, og det erkjennes at selskapet i utgangspunktet har opptrådt avtalestridig. Det anføres imidlertid at forpliktelsen til ikke å tilby kundene lisenser utover ett år falt bort på grunn av ugyldighet/heving.

 

RAV skulle etter partenes avtaler ikke fornye disse lisensene dersom ikke partene ble enige om den avtalen som var under forhandling for hele kundebasen. Årsaken til at partene ikke ble enige om denne avtalen, var at det var tatt utleggspant i Intelytics driftstilbehør. Dette pantet var RAV ikke kjent med da selskapet investerte i lisenser til november- og desemberkundene. Dette var investeringer som RAV ikke hadde påtatt seg dersom Intelytics hadde informert om utleggspantet, og RAV ble forledet til å ta over disse kundene. Ut fra en investeringskostnad på kr 1,25 mill. til forhåndskjøp av lisenser, og sett hen til det kontraktuelle oppfølgningsanvar RAV påtok seg, var investeringen isolert sett tapsbringende for RAV. Selskapets samtykke til at de solgte lisensene ikke ville bli forlenget etter utløpet av første tolv måneder, ble derfor gitt på uriktige forutsetninger.

 

Rettsvirkningen av Intelytics´ fortielse vil prinsipalt være at avtalene knyttet til november- og desemberkundene er ugyldige, jf. avtaleloven §§ 30 og 33, subsidiært at RAV hadde rett til å heve avtalelene. RAV var derfor ikke avtalemessig avskåret fra å fornye lisensene for disse kundene høsten 2017. Slik fornyelse kan heller ikke anses å ha vært i strid med markedsføringsloven.

 

Økonomisk krav

Når det gjelder januar–oktoberkundene, bestrides det at det er noen årsakssammenheng mellom RAVs markedsføring og et økonomisk tap for Intelytics. Det er ikke sannsynliggjort at Intelytics-kundene ville tegnet lisens hos 2x4 dersom RAVs markedsføring tenkes borte. Utgangspunktet er at kundene var nødt til å finne ny leverandør, og det er ikke sannsynlig at de ville endt opp hos 2x4.

 

Med hensyn til november- og desemberkundene erkjennes det at Intelytics har hatt et erstatningsmessig tap dersom RAVs fornyelser utover ett år var rettsstridig. Det fremgår av fremlagt hjelpedokument at verdien av fornyelsene var kr 1 610 619 for novemberkundene og kr 628 147 for desemberkundene, til sammen kr 2 238 766. Fra dette må det imidlertid for novemberkundene gjøres et fradrag for det som ble fakturert kunden Sintef, som ikke var en Intelytics-kunde. Dette utgjorde kr 1 230 000. Riktig verdi på fornyelsene blir derfor kr 1 008 766. Det erstatningsmessige tapet utgjør 75 % av dette, kr 756 574.

 

Det er nedlagt slik påstand:

 

1. Anken forkastes

 

2. Intelytics AS dømmes til å betale erstatning for sakskostnader til RAV Norge AS for lagmannsretten innen 2 uker fra dommens forkynnelse.

 

 

Lagmannsretten ser slik på saken:

 

Innledning

Intelytics har fremmet krav om økonomisk kompensasjon i form av erstatning eller vederlag. Lagmannsretten er kommet til at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag, verken for krav knyttet til januar–oktoberkundene eller november- og desemberkundene. Intelytics´ anke må derfor forkastes.

 

Januar–oktoberkundene – ansvarsgrunnlag

Intelytics har for det første påberopt at RAV har opptrådt i strid med bestemmelsen om bedriftshemmeligheter i markedsføringsloven § 28. Der er det bestemt at den som «har fått kunnskap om eller rådighet over en bedriftshemmelighet» i anledning av forretningsforhold, må ikke «rettsstridig utnytte hemmeligheten i næringsvirksomhet».

 

Det er ikke omstridt at Intelytics´ kundebase som sådan var en bedriftshemmelighet i lovens forstand. Spørsmålet er derfor om RAV har fått kunnskap om eller rådighet over basen i anledning forretningsforholdet mellom partene, og om RAV i tilfelle rettstridig har utnyttet hemmeligheten.

 

Lagmannsretten vil først vurdere hvilken kunnskap om eller rådighet over kundebasen RAV har hatt i forbindelse med partenes forretningsforhold.

 

Det er fremlagt en e-post 23. mai 2016 der RAV ba Intelytics om å få oversendt et regneark «med oversikten over fakturering av renewal og hvilke lisenser

de enkelte commercial kundene har». Dette var forut for at partene inngikk serviceavtalen

9. juni 2016. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for hvordan denne henvendelsen ble fulgt opp av Intelytics, og hva som eventuelt ble oversendt RAV. Lagmannsretten kan således ikke legge til grunn at RAVs henvendelse da ledet til oversendelse av kundebasen.

 

Når det gjelder hvilken tilgang RAV fikk til kundebasen i forbindelse med at serviceavtalen ble iverksatt, har styreformann Lars Roar Masdal i RAV for lagmannsretten forklart at kundebasen ikke ble gjort eksplisitt tilgjengelig for RAV. Den lå på Intelytics´ nettverk. RAV hadde ikke lagret basen elektronisk lokalt. For RAV var tilgangen til basen begrenset. Det var i tremånedersperioden serviceavtalen var virksom sommeren 2016, kun én ansatt i RAV som hadde tilgang til kundebasen i forbindelse med sitt arbeid. Det var Mona Endrestad, som utførte fakturering knyttet til SPSS-kundene. Etter avslutningen av serviceavtalen 8. september 2016 satt ikke RAV igjen med noe fysisk eller elektronisk lagret eksemplar av kundebasen, forklarte Masdal.

 

Lagmannsretten kan ikke se at det ut fra bevisførselen er sannsynliggjort at Masdals forklaring på dette punktet er uriktig. Det er ikke ført bevis for at RAV i forbindelse med gjennomføringen av serviceavtalen fikk overlevert kundebasen. At RAV faktisk ikke satt igjen med kundebasen etter avslutningen av serviceavtalen, understøttes av at Masdal i e-post 8. desember 2016 til styreformann Tal Laor i Intelytics, i forbindelse med partenes forhandlinger, ba om å få oversendt kundebasen. Dette hadde ikke vært nødvendig dersom RAV allerede hadde denne tilgjengelig.

 

Det Masdal ba om i e-posten 8. desember, var en anonymisert kopi av kundelisten. Det fremgår av Laors svar i e-post dagen etter at han vedlagt oversendte «a reduced version» av kundebasen. Masdal har forklart at dette var en anonymisert kopi, slik han hadde bedt om. Bevisførselen gir ikke grunnlag for å legge noe annet til grunn. Det er heller ikke dokumentert at det var teknisk mulig, til tross for anonymiseringen, å hente ut fortrolig informasjon om kundenavn fra vedlegget.

 

Intelytics har gjort gjeldende at RAV har hatt tilgang til fortrolige kundeopplysninger ved at RAV har fått overlevert Intelytics’ reskontro («Customer ledger»). RAV har bestridt dette, og lagmannsretten kan ikke se at det er ført bevis for at RAV har fått tilgang til reskontroen.

 

Lagmannsretten kan etter dette ikke se at det er sannsynliggjort at RAV, når det gjelder januar–oktoberkundene, ved inngangen til 2017 hadde tilgang til Intelytics´ fullstendige kundebase. En viss kunnskap til kundeinformasjon er det like fullt overveiende sannsynlig at RAV hadde opparbeidet på dette tidspunktet. Det gjelder kundeopplysninger selskapet fikk tilgang til gjennom serviceavtalen, først og fremst ved faktureringen av SPSS-kunder sommeren 2016. Videre må det legges til grunn at den versjon av kundelisten RAV fikk oversendt 9. desember 2016, selv om den ikke inneholdt opplysninger om navn på kunder, inneholdt kundeinformasjon av annen karakter, f.eks. antall kunder og volumet på lisensene.

 

Lagmannsretten ser ikke bort fra at den kunnskapen RAV fikk om januar–oktoberkundene gjennom forretningsforholdet til Intelytics i 2016, kan anses som bedriftshemmelighet i markedsføringslovens forstand, selv om det ikke kan legges til grunn at RAV hadde kunnskap om eller rådighet over den fullstendige kundebasen, med navn på kundene. Ut fra det synet lagmannsretten har på spørsmålet om hva slags informasjon eller kunnskap det er sannsynliggjort at RAV faktisk benyttet ved sin markedsføring overfor SPSS- markedet i 2017, jf. nedenfor, er det imidlertid ikke nødvendig å ta endelig stilling til om RAV hadde tilgang til noe som kan anses som en bedriftshemmelighet.

 

Lagmannsretten går nå over til å vurdere om det er sannsynliggjort at RAV benyttet noen form for fortrolige kundedata ved sin markedsføring i 2017.

 

Intelytics har gjort gjeldende at den andelen av Intelytics´ SPSS-kunder RAV fikk rekruttert som kunder i løpet av 2017, ikke hadde vært mulig å oppnå uten urettmessig utnyttelse av kunnskap om Intelytics´ kundebase og innholdet av de enkelte lisenskontraktene.

 

Lagmannsretten er ut fra bevisførselen ikke enig i at dette er sannsynliggjort.

 

Intelytics har lagt frem en statistisk analyse utarbeidet av cand. scient. Knut Opdal. Her fremgår det at Intelytics hadde 298 SPSS-kunder i 2016 som selskapet sendte faktura til. RAV sendte faktura til 143 forskjellige SPSS-kunder i 2017. Av disse var 118 aktive kunder hos Intelytics i 2016. Det vil si at andelen av aktive kunder i 2016 som RAV overtok i 2017, er på 40 %. Det er derfor langt fra slik at RAV i løpet av 2017 oppnådde en full overtagelse av kundegruppen. Med hensyn til andelen av det beløp RAV totalt fakturerte SPSS-kundene for i 2017, som ble fakturert tidligere Intelytics-kunder, er bildet annerledes. Det er opplyst at RAV fakturerte til sammen kr 7 756 397 i 2017. Av dette var kr 7 486 403 til Intelytics-kunder, mens kr 269 994 (3,5 %) ble fakturert til de 25 kundene som ikke var Intelytics-kunder i 2016.

 

Masdal har for lagmannsretten redegjort for at RAV på nyåret 2017 etablerte et team på fem–seks personer som ble benyttet til å finne frem til eksisterende SPSS-kunder. RAV har fremlagt en oversikt som viser personellkostnadene til de enkelte som deltok i teamet.

Oversikten viser at kostnadene knyttet til denne innsatsen totalt var på over kr 2,7 mill. Lagmannsretten har ikke gjennom bevisførselen konkrete holdepunkter som tilsier at dette er uriktig. Dersom RAV allerede hadde tilgang til nødvendig kundeinformasjon, og hadde vilje til å bruke denne, må det legges til grunn at det ikke hadde vært nødvendig å bruke så store ressurser på markedsføring, slik lagmannsretten ser det.

 

Masdal har videre forklart at RAV benyttet seg av ulike allment tilgjengelige informasjons- og markedsføringskanaler for å nå frem til potensielle kunder. Dette omfattet blant annet egne kunde- og ringelister. Videre ble det søkt på personer med SPSS-tilknytning på LinkedIn, som er et sosialt nettverk på internett som brukes i forretningsøyemed. RAVs hjemmeside ble også oppdatert slik at RAV ville komme opp dersom en kunde søkte på for eksempel «SPSS-forhandler».

 

Lagmannsretten kan ikke se at det er sannsynliggjort at det med en aktiv markedsføringsinnsats som beskrevet, ikke skal ha vært mulig å oppnå en slik markedsandel av SPSS-kundene som RAV fikk i 2017, uten bruk av fortrolig kundeinformasjon. Ved vurderingen har lagmannsretten også lagt vekt på at den enkelte kunde som i løpet av 2017 fikk melding om at det var 30 dager til lisensen utløp, ville være opptatt av å sørge for fornyelse raskt. Når Intelytics selv ikke var tilgjengelig for fornyelse, er det ikke unaturlig at RAV – som var aktiv, norsk aktør i markedet – fikk rekruttert en vesentlig del av kundene. Det kan etter bevisførselen ikke legges til grunn at det var noen annen aktør som hadde noe i nærheten av RAVs markedsinnsats. Dette gjelder også 2x4.

 

Lagmannsretten kan videre ikke se at det gjennom bevisførselen foreligger særlige, konkrete holdepunkter for at RAV benyttet fortrolig kundeinformasjon i sin markedsføring i 2017.

 

Intelytics har vist til et kundebrev RAV sendte 15. februar 2017. Dette er stilet til «IBM SPSS kunder i Norge» med overskrift «Informasjon til norske IBM SPSS kunder». I brevet presenterte RAV seg som sertifisert IBM SPSS partner, og det ble opplyst at RAV «ønsker å tilby våre tjenester også til eksisterende SPSS kunder». Masdal sa i sin forklaring for lagmannsretten at brevet ble sendt ut bredt – basert på RAVs egne, ulike kundelister – uten kunnskap om den enkelte adressat på forhånd var SPSS-kunde. Lagmannsretten bemerker at overskriften og teksten gir indikasjoner på at brevet ble sendt ut målrettet til eksisterende SPSS-kunder. Sette hen til bevisbildet for øvrig kan likevel ikke lagmannsretten se at det er sannsynliggjort at det ligger misbruk av fortrolig kundeopplysninger til grunn for utsendelsen.

 

Intelytics har videre vist til e-post 25. juli 2017 fra Håvard Ose i Mediacom, som er en tidligere kunde av Intelytics, til det tyske selskapet 2x4. Det fremgår følgende i e-posten:

 

Since I took over as Head of Insight SPSS has always just been renewed “automatically” without any discussion on what kind of package we actually need (or have).

 

However, when I was informed that RAV would be taking over SPSS in Norway I was in dialogue with someone there who obviously had more information than me and you on what our current agreement included. In an e-mail from February he sent me the following information:

• You have 4 named Base, Tables, categories and Regression”
• 3 licences are renewed in December, the last one in June
• Current codes all expire in June 2017 and you will then get new codes for all licences.

So: It seems to me that RAV was informed in detail on our current client/agreement status.

 

Det er opplyst at Mediacom var en av kundene som var omfattet av november- og desemberavtalene. RAV hadde derfor – i henhold til avtalene mellom partene – fullstendig informasjon om selskapets lisenser. Lagmannsretten er enig med tingretten i at denne e- posten ikke sannsynliggjør at RAV på generelt grunnlag har benyttet seg av konfidensiell informasjon om kundene og deres lisenser for å tilegne seg andre SPSS-kunder. Det samme gjelder et brev sendt november- og desemberkunder 15. august 2017.

Lagmannsretten kommer for øvrig tilbake til Intelytics´ krav knyttet til november- og desemberkundene senere.

 

Samlet sett mener lagmannsretten at Intelytics ikke har sannsynliggjort at RAV med hensyn til januar–oktoberkundene benyttet noe annet enn allment tilgjengelig informasjon ved sin markedsføring mot potensielle SPSS-kunder i 2017. Lagmannsretten kan derfor ikke se at det er sannsynliggjort at RAV har benyttet noen form for fortrolige kundedata ved denne markedsføringen. RAV kan da heller ikke anses rettstridig å ha utnyttet noen bedriftshemmelighet i markedsføringsloven § 28s forstand.

 

Intelytics har for det andre påberopt at Rav har opptrådt i strid med generalklausulen om god forretningsskikk i markedsføringsloven § 25. I henhold til denne bestemmelsen må det mellom næringsdrivende «ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk».

Dette er en utpreget rettslig standard, som gir anvisning på en skjønnsmessig bedømmelse.

 

Det er erkjent fra Intelytics´ side at markedsføringsloven § 25 får liten selvstendig betydning i saken her ved siden av lovens § 28. Bestemmelsen i § 25 er likevel påberopt som en standard og som et supplement.

 

Slik lagmannsretten har oppfattet Intelytics´ anførsel, er det gjort gjeldende at RAV på en illojal måte trakk seg fra partenes felles forutsetning om at de skulle inngå avtale om overtagelse av Intelytics´ kundebase. Tvisten mellom Arrow og Intelytics, og Arrows utleggspant, ble benyttet som en skinnbegrunnelse for å presse prisen ned på et tidspunkt Intelytics var i en vanskelig situasjon på grunn av lisensavtalene som fortløpende forfalt, er det anført.

 

Lagmannsretten mener at Intelytics ikke har sannsynliggjort at RAV har foretatt handlinger som strider mot god forretningsskikk. Som det fremgår ovenfor, er det ikke tilstrekkelig bevist at RAV misbrukte opplysninger fra Intelytics´ kundebase. Etter lagmannsrettens oppfatning kan RAV heller ikke anses å ha opptrådt i strid med god forretningsskikk i forbindelse med partenes forhandlinger høsten 2016 om overtagelse av Intelytics´ kundebase. Partene kom ikke frem til enighet om vilkårene for slik overtagelse, og lagmannsretten kan ikke se at RAV på noe tidspunkt forpliktet seg til å inngå avtale om overtagelse. Lagmannsretten mener at det heller ikke var illojalt eller på annen måte i strid med god forretningsskikk at tvisten mellom Intelytics og Arrow, og Arrows utleggspant, fikk betydning for den prisen Intelytics var villig til å tilby for kundebasen. Som lagmannsretten skal komme tilbake til, innebar disse omstendighetene i hvert fall en usikkerhetsfaktor som RAV hadde en reell grunn til å ta i betraktning i forhandlingene.

Lagmannsretten kan derfor ikke se at Intelytics har sannsynliggjort at dette var en ren skinnbegrunnelse fra RAVs side. Uansett hadde RAV – som nevnt – ikke forpliktet seg til overtagelse av kundebasen, og enn mindre til å gjøre det til noen bestemt pris.

 

Etter dette er det lagmannsrettens oppfatning at RAV verken har opptrådt i strid med markedsføringsloven §§ 28 eller 25, og at brudd på disse bestemmelser derfor ikke kan utgjøre noe ansvarsgrunnlag for økonomisk krav mot RAV knyttet til januar– oktoberkundene.

 

November- og desemberkundene – ansvarsgrunnlag

Intelytics har for disse kundene primært påberopt et avtalemessig misligholdsansvar.

 

Som det er redegjort for innledningsvis, inngikk partene særskilte avtaler for november- og desemberkundene. Partene inngikk først avtale for kundene som hadde lisenser som utløp i november. Vilkårene for den avtalen partene senere ble enige om, er nedfelt i en e-post fra Laor til Masdal 23. oktober 2016. Følgende fremgår av punkt 1 i e-posten:

 

RAV shall invoice and support Intelytics November renewals as per a one off SPSS license renewal to them, lasting between November 1 2016 and October 31 2017 only. No extension of this renewal period is to be offered to these customers and no other SPSS products are to be offered to them during this time (in case of a need of those they should be referred to Intelytics). During that time RAV shall be able to interact with these customers in any sales situation apart from as per additional SPSS products or further SPSS renewals, and shall only be allowed to extend this one year renewal term to them if a comprehensive agreement is signed between the parties as per all of Intelytics SPSS commercial renewals (see next).

 

Masdal svarte ved e-post dagen etter at han bekreftet («confirmed») dette vilkåret, og vilkårene for øvrig, «if right price from IBM». RAV tok således forbehold for lisenskostnadene. Dette innebærer, slik lagmannsretten ser det, at noen endelig og bindende avtale for novemberkundene ikke ble inngått gjennom e-postutvekslingen 23.–24. oktober 2016. Det er ikke dokumentert noen senere endelig avtalebekreftelse mellom partene. Imidlertid orienterte Intelytics sine kunder i et brev 21. november 2016 om at RAV hadde påtatt seg rettigheter og forpliktelser knyttet til SPSS-kontraktene for det følgende året. I og med at det må legges til grunn at det hastet for Intelytics å orientere kundene om dette snarest mulig etter at bindende avtale var inngått, legger lagmannsretten til grunn som mest sannsynlig at novemberavtalen endelig hadde blitt bekreftet mellom partene kort tid før 21. november.

 

Det fremgår av det siterte at avtalen gjaldt rett til én lisensforlengelse for hver kunde i tiden fra 1. november 2016 til 31. oktober 2017. Det var ikke adgang til å forlenge lisensene utover dette, eller tilby andre SPSS-produkter i løpet av denne tidsperioden. Det er enighet mellom partene om at avtale på tilsvarende vilkår senere ble inngått for kundene som hadde lisenser som utløp i desember 2016. Ved inngåelsen og gjennomføringen av disse avtalene fikk RAV tilgang til Intelytics´ kundebase for de kundene som var omfattet av avtalene.

 

Det er på det rene, og erkjent av RAV, at selskapet fornyet SPSS-lisensene for november- og desemberkundene utover det ene året avtalene ga rett til. RAV har derfor i utgangspunktet opptrådt avtalestridig.

 

RAV har gjort gjeldende at den avtalemessige begrensningen i retten til fornyelser var falt bort som følge av ugyldighet i medhold av avtaleloven §§ 30 og 33, subsidiært som følge av rettmessig heving. Dette er begrunnet med Arrows utleggspant i Intelytics´ driftstilbehør.

 

Lagmannsretten bemerker at det fremgår av fremlagt pantattest at utleggsforretning til behandling av Arrows begjæring ble avholdt 7. november 2016, og utlegget i (blant annet) Intelytics´ driftstilbehør ble dagbokført dagen etter. Lagmannsretten legger til grunn at Intelytics ble varslet om utleggspantet i samsvar med tvangsfullbyrdelsesloven § 7-19.

Videre legger lagmannsretten til grunn at Intelytics ble forelagt begjæringen om utlegg med to ukers frist for å uttale seg før forretningen ble berammet, jf. samme lov § 7-6, samt at Intelytics ble forhåndsvarslet om forretningen, jf. § 7-10. På denne bakgrunn legger lagmannsretten til grunn at det er overveiende sannsynlig at Intelytics var kjent med begjæringen om utlegg, berammelsen av utleggsforretningen og at det ble tatt utlegg til fordel for Arrow i blant annet driftstilbehøret før avtalen knyttet til novemberkundene ble endelig nærmere 21. november 2016, jf. ovenfor. Intelytics var da nødvendigvis også kjent med utlegget da avtalen knyttet til desemberkundene ble inngått. Det foreligger ikke holdepunkter for at Intelytics på noe tidspunkt orienterte RAV om utleggsbegjæringen eller utlegget.

 

Masdal har for lagmannsretten forklart at RAV ikke ble kjent med utlegget før RAVs advokat informerte om det 15. desember 2016. Lagmannsretten bemerker at det ut fra bevisførselen ikke kan legges til grunn at RAV fikk kjennskap til utlegget på noe tidligere tidspunkt.

 

RAV har gjort gjeldende at den tilbakeholdte informasjonen om utlegget var av vesentlig betydning for RAV, og at det må Intelytics ha forstått. Lagmannsretten er enig i det.

 

At denne informasjonen var av vesentlig betydning for RAV, må for det første ha gjeldt i relasjon til partenes forhandlinger om overdragelse av Intelytics´ kundebase. For RAV var det en naturlig forutsetning for overdragelsen at kundebasen var fri for heftelser, og en slik forutsetning må ha fremstått som synbar for Intelytics. Denne forutsetningen ble for øvrig også uttrykkelig tatt inn i det avtaleutkastet RAV utarbeidet 6. desember 2016.

 

Lagmannsretten bemerker at pantsettelsen gjaldt Intelytics´ «driftstilbehør». Det kan reises spørsmål om driftstilbehøret omfattet Intelytics´ kundebase. Hva som omfattes av driftstilbehørpant, er regulert i panteloven § 3-4 andre ledd. Etter andre ledd bokstav a omfattes blant annet «annet utstyr». I Høyesteretts dom i Rt. 1992 s. 1629 (kunderegisterdommen) ble det lagt til grunn at uttrykket «annet utstyr» blant annet omfatter elektronisk lagrede kundefortegnelser. Etter en lovendring i 2015 ble det tatt inn i

• 3-4 andre ledd bokstav b at driftstilbehørpant omfatter «databaser og andre arbeider som er vernet etter åndsverkloven § 43». Etter dette kunne elektronisk lagrede kundefortegnelser bare være omfattet av driftstilbehørspant etter § 3-4 så langt fortegnelsene var beskyttet av (dagjeldende) åndsverkslov § 43, jf. kommentar til § 3-4 i Gyldendal Rettsdata. Åndsverkloven § 43 beskyttet den som «frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger».

 

På bakgrunn av dette rettskildebildet fremstår det etter lagmannsrettens oppfatning som uklart om Intelytics´ kundebase var omfattet av utleggspantet. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se det er av avgjørende betydning i saken her å ta endelig stilling til spørsmålet. Masdal har for lagmannsretten forklart at han, etter å ha fått en vurdering fra RAVs advokat, var bekymret for at pantet ville utgjøre et potensielt problem for RAVs mulighet til å utnytte kundebasen. Etter lagmannsrettens oppfatning må det legges til grunn, uavhengig av hva som er juridisk «riktig» med hensyn til spørsmålet om kundelisten var omfattet av pantet, at det var reell grunn til en slik bekymring. I tillegg kom at RAV var avhengig av Arrow for å forhåndskjøpe SPSS-lisenser. Den omstendighet at det viste seg å være tvist mellom Arrow og Intelytics, som hadde resultert i at Arrow måtte begjære utleggspant hos Intelytics, fremsto også av denne grunn som problematisk for RAV. Dette må Intelytics ha skjønt, slik lagmannsretten ser det.

 

At informasjon om nevnte tvist og utleggspantet var av vesentlig betydning for RAV, må etter lagmannsrettens oppfatning for det andre også ha gjeldt i relasjon til partenes forhandlinger om avtaler knyttet til november- og desemberkundene. Også for gjennomføringen av disse avtalene ville det være av vesentlig betydning for RAV å kunne utnytte kundebasen for så vidt gjaldt disse kundene uhindret av enhver form for heftelse.

 

I denne forbindelse er det et moment at RAV forhåndskjøpte lisenser av Arrow for kr 1,25 mill. for å kunne betjene disse kundene. Videre påtok RAV seg en forpliktelse til å yte kundene «support» i en periode på tolv måneder. RAV har anført at dette var investeringer og forpliktelser selskapet ikke hadde påtatt seg dersom Intelytics hadde informert om utleggspantet. Lagmannsretten mener det er overveiende sannsynlig at dette er riktig. Dette må også Intelytics ha skjønt.

 

Etter dette er lagmannsretten enig med RAV i at selskapets aksept i avtalene knyttet til november- og desemberkundene, om at det ikke skulle ha rett til å fornye lisensavtalene utover ett år, ble gitt på uriktige forutsetninger. Denne forutsetningssvikten var forårsaket av Intelytics´ manglende opplysning om utleggspantet. Det må etter lagmannsrettens oppfatning legges til grunn at RAV heller ikke hadde akseptert denne begrensningen i rett til fornyelse dersom selskapet hadde kjent til utlegget, og at Intelytics´ må ha forstått dette.

 

På denne bakgrunn mener lagmannsretten det «vilde stride mot redelighet eller god tro» av Intelytics å gjøre gjeldende klausulen i avtalene knyttet til november- og desemberkundene om at RAV ikke kunne fornye SPSS-lisensene utover ett år. Dette innebærer at klausulen må anses ugyldig i medhold av avtaleloven § 33. Det er da ikke nødvendig å ta stilling til om ugyldighet også ville følge av avtaleloven § 30 eller om RAV hadde rett til å heve avtalene knyttet til november- og desemberkundene.

 

Lagmannsretten er etter dette kommet til at RAV ikke brøt partenes avtaler knyttet til november- og desemberkundene da RAV fornyet disse kundenes SPSS-lisenser utover ett år. Det foreligger derfor ikke noe mislighold som kan gi grunnlag for Intelytics´ erstatningskrav knyttet til november- og desemberkundene.

 

Når det legges til grunn at det ikke gjaldt noen avtalemessige begrensninger for RAVs rett til å forlenge lisensene for disse kundene utover ett år, kan lagmannsretten heller ikke se at det var rettsstridig i relasjon til markedsføringsloven § 28 av RAV å gjøre bruk av Intelytics´ kundebase ved de videre forlengelser høsten 2017. RAV hadde fått tilgang til kundebasen for november- og desemberkundene som ledd i gjennomføringen av avtalene knyttet til disse kundene, og utnyttet basen – åpenbart rettmessig – i forbindelse med fornyelsene i november/desember 2016. Videre betjente RAV disse kundene, herunder med «support» gjennom 2017, i samsvar med avtalene med Intelytics. Når RAV ikke hadde noen avtalemessig begrensning i retten til videre forlengelse, er det – slik lagmannsretten ser det – lite naturlig å anse RAVs videre oppfølgning av disse kundene med tilbud om forlengelse av lisensene høsten 2017 som rettstridig utnyttelse av en bedriftshemmelighet, jf. markedsføringsloven § 28. Markedsføringsloven § 25 kan ikke lede til noen annen vurdering.

 

Etter dette kan heller ikke brudd på markedsføringsloven utgjøre noe grunnlag for Intelytics´ krav i saken knyttet til november- og desemberkundene.

 

Sakskostnader

RAV har vunnet ankesaken og har i medhold av tvisteloven § 20-2 første ledd jf. § 20-5 første ledd krav på full erstatning for sine nødvendige sakskostnader, idet lagmannsretten mener det ikke foreligger noen tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita Intelytics helt eller delvis for ansvaret i medhold av § 20-2 tredje ledd.

 

RAV har fremmet et krav på kr 335 000, som i sin helhet utgjør salær til prosessfullmektigen. Beløpet er eksklusive merverdiavgift, idet selskapet har fradragsrett for avgiften. Intelytics har ikke hatt merknader til beløpet, og lagmannsretten anser beløpet som forholdsmessig og nødvendig. Lagmannsretten tilkjenner derfor RAV sakskostnader i samsvar med kravet.

 

Det foreligger ikke noen grunn til å gjøre noen endring i tingrettens kostnadsavgjørelse.

 

 

***

 

Dommen er enstemmig.

 

DOMSSLUTNING

 

1. Anken forkastes

 

2. Intelytics AS dømmes til å erstatte RAV Norge AS´ sakskostnader for lagmannsretten med 335 000 –trehundreogtrettifemtusen– kroner innen to uker fra dommens forkynnelse.

 

 

 

Karl Otto Thorheim

Nils Ihlen Ramm

Anders Bøhn

 

 

 

Dokument i samsvar med undertegnet original. Madeleine Eliassen (signert elektronisk).