Det er straffbart å publisere åndsverk som lekkes fra politiets etterforskning. Både politiforklaringer og åstedfotografier nyter vern etter åndsverkloven. Den som publiserer slikt materiale kan derfor straffes. Det samme gjelder den som lekker. Retten til å sitere fra etterforsknings­materialet gjelder kun for bevis som påberopes under hovedforhandlingen.

Denne artikkelen ble første gang publisert i Dagens Næringsliv i 2012

I forbindelse med politiets etterforskning frembringes det forskjellige typer materiale, herunder forklaringer og fotografier. Dette er frembringelser som faller inn under åndsverkloven. Politiforklaringer og åstedsfotografier faller ikke inn under lovens unntaksregel for offentlige dokumenter, som unntar lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet. Politiets etterforskningsdokumenter utgjør nemlig ikke «vedtak».

Åndsverk som inngår i politiets etterforskning utgjør heller ikke materiale som gjelder offentlig myndighetsutøvelse og som er avgitt eller utgitt av det offentlige. Etterforskningsdokumenter blir ikke «avgitt» før de inntas i bevisoppgaven. Etter åndsverkloven er slike dokumenter heller ikke «utgitt», fordi de ikke er spredt blant allmennheten med opphavsmannens samtykke.

Politiforklaringer og åstedsfotografier kan derfor ikke publiseres uten rettighetshaverens samtykke. Publisering medfører nemlig eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten, hvilket er forbeholdt opphavsmannen.

Åndsverkloven inneholder riktignok forskjellige sitatbestemmelser, men disse kommer ikke til anvendelse så lenge det verk som siteres ikke er offentliggjort med opphavsmannens samtykke. Og det er ikke tilfelle for materiale som lekkes. Det spiller i den forbindelse ikke noen rolle om sitatene anonymiseres.

Også den som lekker bryter opphavsretten. Dette fordi lekkasjen forutsetter eksemplarfremstilling, f.eks. ved at materialet oversendes til media via e-post. Det kan også diskuteres om ikke den som lekker medvirker til mottakerens etterfølgende publisering.

Det er alvorlig når opphavsretten brytes. Ikke minst gjelder dette for åndsverk som ikke forutsettes offentliggjort. Åndsverkloven hjemler derfor ikke bare erstatning, inndragning og straff, men også vinningsavståelse. Mediene kan f.eks. pålegges å avstå sin økonomiske fortjeneste ved å publisere lekkede bilder.

Opphavsretten bygger på det ulovfestede prinsipp at arbeidsgiveren erverver den råderett som er nødvendig og rimelig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål. For praktiske formål er det derfor påtalemyndigheten som besitter rettighetene til etterforskningsmaterialet.

Men også parter og vitner kan ha opphavsrett. Opphavsretten blir nemlig liggende i sameie dersom to eller flere skaper verket sammen. Så kan f.eks. være tilfelle for politiforklaringer, som typisk blir til ved en form for samarbeid mellom den som forklarer seg og den som gjennomfører avhøret. Også mindreårige har opphavsrett.

Opphavsretten er ikke til hinder for at påtalemyndigheten gjør nødvendig bruk av etterforskingsmaterialet. Åndsverkloven presiserer uttrykkelig at åndsverk kan brukes i forbindelse med etterlysning, i etterforskning og som bevismiddel.

Opphavsretten er heller ikke til hinder for at rettsforhandlinger gjøres tilgjengelig for allmennheten. Det samme gjelder de bevis og sakkyndige uttalelser som påberopes under forhandlingene. Slike åndsverk kan nemlig siteres i den utstrekning det er nødvendig for å omtale forhandlingene.

Sistnevnte gjelder også for åndsverk som ikke er offentliggjort. Men loven presiserer siteringen må skje i samsvar med god skikk. Pressens rett til å gjengi bilder og dokumenter fra hovedforhandlingen strekker seg ikke langt.

Det kan likevel ikke utelukkes at opphavsretten – i helt spesielle tilfeller – må vike for ytringsfriheten, slik at mediene ansvarsfritt kan publiseres åndsverk som lekkes. Det er imidlertid ikke lett å se at en slik situasjon har oppstått så langt, etter 22. juli. Opphavsretten forbyr nemlig ikke mediene å referere medielekkasjer.