IPR er en forkortelse for Intellectual Property Rights. På norsk snakker man ofte om immaterielle rettigheter eller immaterielle verdier. Med sistnevnte siktes det ikke bare til det virksomheten besitter av registrerbare og ikke-registrerbare «rettigheter» (som opphavs- og varemerke­rettigheter). Det siktes også til de viktige konkurranse­fortrinn som virksomheten kan etablere via avtale- og konkurranse­lovgivningen (f.eks. via ansettelses­avtaler, franchiser og konkurranse­forbud m.v.).

At det for virksomheten er viktig å sikre sine immaterielle verdier, er åpenbart. Likevel er dette noe ledelsen ofte slurver med. En slik strategi må selvsagt ses i sammenheng med virksomhetens policy for

  • forretningsutvikling og vekst
  • intellektuell kapital (human-, struktur-, kunde-)
  • brand/markedskommunikasjon
  • franchise-/konseptutvikling
  • geografiske markedsdeltakelse

Før virksomheten utarbeider en IPR-strategi, må ledelsen vite hva den vil. Det er blant annet viktig at strategien samsvarer med virksomhetens strategi for brand- og merkevarebygging. IPR-strategien bør derfor alltid forankres hos virksomhetens øverste ledelse.

Vi i SVCO har bred erfaring med IPR og arbeidsrett. Fremstillingen tar nedenfor sikte på å angi noen stikkord som erfaringsmessig anses viktige.

Det første som må gjøres, er naturligvis å identifisere hvilke rettslige tiltak som ønskes prioritert, og i hvilken rekkefølge. IPR-strategien tar tradisjonelt utgangspunkt i virksomhetens ønske om en rettslig identifisering og forvaltning av «tradisjonelle rettigheter». Disse kan f.eks. inndeles slik:

  • Registrerte/registrerbare:
    • foretaksnavn
    • design (mønster)
    • patenter
    • varemerker
  • Ikke-registrerte/registrerbare:
    • sekundære forretningskjennetegn
    • ikke-registrerte design / mønstre
    • ikke-registrerte oppfinnelser
    • ikke-registerte varemerker/brand
    • åndsverk
    • databaser
    • bedriftshemmeligheter
    • know-how/goodwill

Med immaterielle verdier siktes også til det virksomheten besitter av nøkkelpersoner (humankapital), produkter og tjenester (strukturkapital) samt virksomhetens relasjoner til leverandører og kunder (kundekapital). Også dette er verdier som kan sikres og verdiøkes via IPR-strategien. Slike tiltak omtales ofte som etablering av «rettsposisjoner». Via slike posisjoner kan virksomheten etablere et utvidet vern, bl.a. via bruk av

  • avtaler (avtalebestemte posisjoner)
  • enerettigheter (lovbestemte posisjoner)
  • konkurranseregler (konkurransebestemte posisjoner).

Hensikten er bl.a. å beskytte virksomheten mot utro medarbeidere (intern konkurranse), rettighetsproblematikk (ekstern konkurranse) og identitetstap (merkevarebygging). En vellykket IPR-strategi forutsetter således bevisst bruk av:

  • avtaler (ansettelses-, eneretts-, agent-, forhandler, franchise- og karens- mv.)
  • enerettslovene (design-, patent-, varemerke-, åndsverk-)
  • konkurranselovgivningen (markedsføringsloven mv.)
  • prinsipper for regnskap og revisjon (aktivering, goodwill mv.)

IPR-strategien medfører juridisk sikring av:

  • humankapital (ansatte)
  • strukturkapital (virksomheten)
  • relasjonskapital (kunder)

Etter som næringslivet har blitt kunnskapsbasert, kan viktigheten av at virksomheten sikrer sine immaterielle verdier ikke overdrives. Fokuseringen blir likevel ofte fragmentarisk. Man kobler på en patent- eller varemerkejurist hvor det er nødvendig, men lar ellers IPR-strategien ligge. Strategien må bl.a. knyttes opp mot juridisk sikring av følgende objekter:

  • produkter
  • tjenester
  • indekser/merker
  • råmateriale
  • forskning/utvikling
  • tilvirkning/prosesser
  • materiell/utrustning
  • markedsføring
  • distribusjon, agentur, franchise
  • produkt- og tjenesteinformasjon

Det finnes flere måter å sikre immaterielle verdier på enn den begrensede del av verdiene som faller inn under design-, patent-, varemerke- og åndsverkloven (verdier som kan være viktige nok, og som det også er naturlig å ta utgangspunkt i). Rettssystemet åpner også mulighet for å etablere et mer grenseoverskridende vern via avtale- og konkurranseretten. Ved å fokusere på rettsposisjoner, kan virksomheten legge til rette for emisjoner, fusjoner og salg.

Det som typisk skjer ved salg og fusjon er at kjøperen påbegynner en due diligence-gjennomgang. Ved hjelp av advokater og revisorer endevendes virksomheten for å få redusert kjøpesummen. I forbindelse med slike prosesser reises det ofte spørsmål ved selskapets immaterielle verdier.

Manglende IPR-strategi kan derfor koste eierne dyrt. Skal de få uttelling for selskapets egentlige verdier, nytter det ikke å sammenholde dets eiendeler med gjeld. Man må også identifisere, verdsette og dokumentere den erfaring og kompetanse som ligger hos virksomhetens ansatte, selskapets investerte utviklingskostnader, de strukturer som binder virksomheten sammen og definerer dens forretningsområde samt virksomhetens relasjon til kunder og samarbeidspartnere.

Viktig er også at man foretar de nødvendige skattemessige klassifiseringer, bla. slik at man oppnår hensiktsmessig avskrivning. Grensen mellom goodwill og immaterielle eiendeler kan være vanskelig. Det samme gjelder grensen mellom eiendeler som er tidsbegrensede og varige. En bevisst IPR-strategi kan også gi skattemessige fordeler. IPR-strategien vil således også ha betydning for virksomhetens:

  • verdsettelse, intern/ekstern
  • finansiering/refinansiering
  • emisjoner/emisjonskurs
  • fisjon/fusjon/salg
  • rettighetsforvaltning
  • kostnadsaktivering/overskuddsfastsettelse/skatt

Skal man sikre virksomhetens humankapital, hvilket man definitivt bør, må nøkkelpersoner ansettes slik at de i nødvendig grad kan omdisponeres, sies opp/fristilles, hindres i å starte konkurrerende virksomhet eller ta ansettelse hos konkurrenter. I tillegg kommer at virksomheten må kunne kommersialisere det som utvikles av virksomhetens ansatte og oppdragstakere. Rettigheter som må sikres overtatt fra de ansatte:

  • registrerbare rettigheter
  • ikke-registrerbare rettigheter
  • taushetsplikt
  • bindingstid
  • konkurranseforbud

Rettigheter som må sikres fra andre:

  • resultater av forskning/utvikling
  • nødvendige lisenser/rettigheter
  • taushetsplikt
  • bindingstid
  • konkurranseforbud

Tillatelser som må sikres fra det offentlige:

  • produkt/tjeneste
  • forpakning (emballasje)/etikettering (merking)
  • markedsføring/reklame

Rutinemessig gjennomgang av virksomhetens vedtekter, aksjonæravtaler, forholdet mellom daglig leder og styret/eierne – corporate governance – er også viktig. Det samme er kvalitetssikring av virksomhetens leverandør- og kundevilkår. Ofte har virksomheten ikke større verdi enn sin neddiskonterte kontraktsportefølje. Hvilken oversikt har ledelsen over denne? Hvor godt sikret og dokumentert er porteføljen, og for hvor lenge? Hvilke kontrakter kan inntektsføres og hvilke kan ikke?

Parallelt med denne gjennomgang må ledelsen identifisere og sikre forholdet til kunder og samarbeidspartnere, for eksempel ved løpende å ajourføre agent-, forhandler-, franchise, partner-, ramme- og samarbeidsavtaler. Herunder faller investeringer i og sikring av foretaks-, domene-, merkenavn og goodwill m.v.

Virksomhetens kjennetegn:

  • foretaksnavn
  • logo(er)
  • domener
  • designprogram

Virksomhetens produkter:

  • design
  • varemerker
  • åndsverk/formgivning
  • katalogverk/investeringsvern
  • patent/idévern
  • bedriftshemmeligheter
  • IPR/tjenester
  • agent-, forhandler-, franchiseavtaler
  • konseptlojalitet

Sensitiv informasjon må vernes som bedriftshemmeligheter eller know-how. Åpner ledelsen virksomheten opp for andre, må konfidensialitetserklæringer inngås.

Aktuelt

Magnus Stray Vyrje

Magnus Stray Vyrje

Partner | Advokat | MNA
+47 932 81 763
msv@svco.no