Nettavisen publiserte nylig en artikkel under overskriften «AUF-lederen vil ha tilbake arveavgiften». Få timer senere var artikkelen delt på nettet, men med endret tittel og ingress. «AUF-araber vil gjeninnføre arveavgift for nordmenn», stod det i lenken. «Det trengs flere penger for å fø på syrere og somaliere i Norge, og Auf-araberen vet hvor de kan hentes…» het det i ingressen

Denne artikkelen ble første gang publisert i Dagens Næringsliv i april 2017

Nettavisen gikk dagen etter ut med informasjon om at saken vil bli politianmeldt. «Dette er alvorlig. Vi politianmelder både vedkommende som har postet dette, og også de som har delt», sa redaktør Erik Stephansen til Journalisten. I følge generalsekretær Arne Jensen i Norsk redaktørforening, er slike forfalskninger ulovlig: Det er et brudd på åndsverksloven og ødeleggende for troverdigheten til de redaktørstyrte mediene.

Men er det ulovlig å benytte seg av den enkle mulighet som Facebook gir sine brukere, til å redigere tittel og ingress når man deler oppslag? Man må her ikke glemme at det i så fall bare er lenken som redigeres, ikke det oppslag som lenken leder til. Nettavisens artikkel ble ikke endret. Det eneste som ble endret, var Facebooks automatiske lenke til artikkelen; dvs. den måten som Facebook opprinnelig foreslo at artikkelen kunne deles på.

For å begynne med det enkle, har Nettavisen ikke opphavsrett til titler som «AUF-lederen vil ha tilbake arveavgiften». Det samme gjelder for ingresser som: «-Slag i magen på de som har mistet sine nærmeste, mener Unge Høyre.» Og selv om det likevel skulle være slik, at fragmenter som dette beskyttes mot kopiering, skjer det ikke kopiering når fragmentene skrives om til «AUF-araber vil gjeninnføre arveavgift for nordmenn» og «Det trengs flere penger for å fø på syrere og somaliere i Norge…».

Heller ikke sitatreglene får anvendelse. Det følger riktignok av åndsverkloven at sitering må skje i samsvar med god skikk. Men forutsetningen er at det dreier seg om gjenbruk av beskyttede elementer. Det er det ikke snakk om her, også fordi tekstene ble skrevet om. Åndsverkloven inneholder ingen regler som forbyr uriktige henvisninger til, eller omtale av, åndsverk. Det ble allerede slått fast av Høyesterett i 1948. Bakgrunnen var at professor dr. med. Leiv Kreyberg ble uriktig referert av advokat Eivind Jensen Eckbo i boken «Kan kreft hindres? Kan kreft helbredes?» (1945).

Uriktig gjengivelse av andres åndsverk er ikke straffbart, uttalte Høyesterett. Et forbud kan her få vidtrekkende følger. I følge dommer Holmboe, var det lite tenkelig at Stortinget hadde ønsket å innføre en slik regel, som også ville ha vært ny i vår rett, uten å ta disse problemene opp til overveielse. Det har lovgiveren heller ikke gjort deretter. Også gjeldende utkast til ny åndsverklov (2017) er her taust.

Høyesterett var likevel kritisk. Det er et rimelig forlangende at den som gir seg ut for å referere andres verk, gir klart uttrykk for de utelatelser og endringer som blir gjort, uttalte dommer Holmboe. Men han la samtidig til: Den adekvate reaksjon er ikke forbud og straff, men offentlig imøtegåelse.

Hva så med opphavsmannens krav på respekt for seg selv og verket? Hindrer ikke det at artiklene deles med manipulerte lenker? Mulighetene for å vinne frem på slikt grunnlag er nok små. Når Nettavisen først velger å tilrettelegge sine artikler for deling, er det tillatt å dele. Og da må det også være tillatt å dele på den måte man ønsker og Facebook tilrettelegger for, for å oppnå størst mulig oppmerksomhet.

Ytringsfriheten er imidlertid ikke ubegrenset. Som EU-domstolen var inne på i Deckmyn-saken (2014), har opphavsmannen en legitim interesse i at hans åndsverk ikke knyttes opp mot diskriminerende budskap. Men så lenge de som deler ikke overskrider rammene for ytringsfriheten, kan det ikke være opp til Nettavisen å bestemme hvorledes delingen skal skje. Dette selv om man derved åpner for mer «fake news» på Facebook.
Det egentlige problem er ikke at lenkene manipuleres. Problemet er at de som liker, kommenterer og deler lenkene videre, ikke går til kilden. Men slik har det blitt. Og her har nok også Nettavisens journalistikk et medansvar.